Levemåter.

Denne helgen hørte jeg en samtale om en fyr fra hjembygda. Han er i begynnelsen av tyveårene og har slått seg til ro med kone. Denne mannen var tidligere en stor fester. Han sa aldri nei til en fest. Men nå er han og kona hjemme i helgene og gjør mann og kone saker. Da var det noen som nevnte noe om å leve livet. «Han er jo så ung, burde han ikke leve livet før han slår seg til ro med kone og barn?». Da kom jeg til å tenke over hva det vil si å leve livet. Mens noen synes det å reise og se verden er å leve livet, vil andre drikke alkohol hver helg og røyke hasj. Andre der igjen synes det å stifte en familie er å leve livet, med stasjonsvogn, hund og hele greia. 

Ingen burde kritisere hvordan andre vil leve livet sitt. Men alikevell er det noe vi gjør hver dag. «Hvordan liv er det han lever? Det eneste han gjør er å røyke hasj», «Hva med hun da? Hvor mange er det hun har hatt sex med nå? 40 stk? Og hun er bare 18 år…», «Flytter de inn allerede? Er de ikke litt for ung til det? Hun er jo bare 15 år!».  Er det noen som har en fasit til hvordan et liv skal leves? Ikke det? La andre få leve sitt eget liv da. Så lenge de ikke skader noen andre synes jeg ikke noen skal stå i veien for deres liv. 

Personlig vil jeg reise mye før jeg slår meg til ro. Jeg vil se verden og få en utdanning. Etter det kan jeg få mann og barn. Det haster ikke for meg. Det kan også ha noe med tro å gjøre. De som tror de bare har et liv å leve, vil kanskje gjøre mest mulig ut av det. Enten det betyr stor karriere eller mange barn. Mens vi som tror vi har flere liv foran oss ikke har det så travelt. Det jeg ikke får gjort i dette livet kan jeg gjøre neste gang. Jeg trenger ikke å bli en viktig person som gjør noe for samfunnet. Så lenge jeg er lykkelig, er alt bra.