Jeg er en person som ikke liker drama. Rart, ikke sant? En jente som gjør sitt beste i å leve et dramafritt liv. Derfor ble jeg fortvilet da jeg møtte en fyr og fikk drama i livet mitt.

Den korte versjonen av historien:

I jula falt jeg for Per. Han flyttet i januar. Flere hundre mil bort, og der skal han være i flere år. Jeg bestemte meg for å vente litt på ham, til han kom hjem i påskeferien. Da han skulle dra tilbake etter påska, fant vi ut at dette ikke fungerte. Avstandsforhold gjør som oftest ikke det. Så jeg la ham og alle følelsene mine for ham i en boks. Jeg lukket boksen og la den i et skap bakerst i hodet mitt. Når han kom hjem i sommerferien åpnet boksen seg. Den spratt ut av skapet og alle følelsene kom tilbake. Han var her i en måned, og det var en fin måned. Men den måtte jo ende en gang. I slutten av juli dro han tilbake. Vi sa ikke adjø og vi pratet ikke om det vi hadde gjort. Vi nevnte ikke fremtiden med et ord. Jeg vet at vi begge var klar over at jeg ikke kom til å vente.

Allikevel følte jeg meg litt slem da jeg for to uker siden falt for en annen fyr. Det var greit den første uken, da det ennå ikke var helt seriøst. Tidligere i denne uken ble det derimot mer seriøst. Da begynte jeg å få litt dårlig samvittighet. Ikke fordi jeg følte at det var galt av meg å finne en ny fyr. Men fordi jeg følte at det var galt av meg å finne en ny fyr uten å si ifra til Per. Jeg kom frem til konklusjonen at jeg ville si ifra til Per når jeg og han andre ble helt seriøse. Men da han fortalte meg at han har høstferie om to uker og kommer oppover en tur, begynte jeg å tenke at jeg kanskje skal vente til da. Så jeg kunne si det face2face. Jeg ble svært fortvilet og spurte alle rundt meg hva jeg burde gjøre. Alle svarte at jeg ikke trengte å si noe til Per. Men jeg var ikke fornøyd med det før jeg fikk spurt rareguttevennen. Ikke bare er han bestevennen min, han er også lillebroren til Per. Jeg spurte han, og han var enig i at jeg ikke trenger å si noe. L-K, en venninne som også er en god venn av Per, var enig.

Så jeg har bestemt meg. Jeg skal ikke si ifra. Jeg skal legge han tilbake i boksen og stable han i hyllen sammen med ex-kjærestene mine og andre jeg har følt noe for. Han skal få bli der. Nå krysser jeg fingrene på at dette utvikler seg positivt. Jeg håper at han ikke kommer til å reagere. Og jeg håper at han nye søteste fyren ikke kommer til å reagere på noe av dette. For jeg har ikke villet bli sammen med han før jeg fikk prate med rareguttevennen, og det har jeg ikke ville forklare til søteste fyren før jeg hadde kommet frem til en konklusjon. Nå har jeg kommet frem til en konklusjon og kan forklare for ham, hvis han ønsker det. Alt det får jeg ta som det kommer når jeg drar hjem. For nå har jeg høstferie og sover på sofaen til rareguttevennen i Vadsø.