Jeg har nå lagt ut to innlegg med til sammen 15 bilder fra turen min til Hove. Bilder sier mer enn ord, men jeg vil skrive en liten (edit: Okei, den ble kanskje litt lang) oppsummering fra festivalen. Fra bildene kan dere allerede se at jeg møtte en skummel fyr med hjemmelagd maske og andre rare mennesker. Jeg fikk ikke tatt bilde av mange raringer, men det var mye man ikke fikk gjort. Det tar man vel bare til neste år. For jeg skal tilbake til neste år! Dette var min første ordentlige festival opplevelse, og det blir nok ikke den siste.

Jeg dro nedover med to andre. Rareguttevennen og Lainen. Nede var også en hel gjeng fra nabobyen. Vi har gått på samme videregående skole alle sammen, og jeg var russ med noen av de, så alle kjente hverandre. Når det ble øl tid slo vi oss ned med dem. Der var det allsang, joiking, latter, øl og forsøpling. Det var søringer som kom innom og lo av samer, rare navn og dialekter. Man fikk nye venner og tok tusenvis av bilder. Campen deres ble på slutten av uken døpt Camp Søppel, fordi noen tømte all søppel utover og det så helt jævlig ut der. På HOVEFESTIVALEN 09 – BILDER er det et bilde hvor man kan se en liten del av det.

Reisen nedover besto av bilkjøring, fly, tog, buss, mer tog og mer bilkjøring. Hele greia tok ca. 14 timer. Det var slitsomt, men deilig å komme frem. Hele uken var vi sykt heldige med været! Vi gikk i korte skjørt, shorts og kjoler hver dag. I Finnmark er vi vant til 15-17 grader på sommeren. Vi er heldige om vi kan bruke kjole i det hele tatt. Der nede var det ikke mulig å ikke vise bar hud. Hvit som jeg er, ble jeg solbrent på skuldrene på første dagen, selv med veldig høy solkrem faktor. Jeg fikk faktisk litt skille der hvor festivalarmbåndet er og føler meg nå veldig brun, selv om jeg fortsatt er veldig hvit i forhold til alle andre.

Mye av tiden der nede gikk til venting. Man sto opp, ventet i dokø, ventet i dusjkø, ventet på å kjøpe mat, ventet på at konsertene skulle begynne, ventet på at ladestasjonene skulle bli ferdig og ventet i kø for å overføre penger til cashless kortet. Det var også mye sitting på gress. Noe som ikke var så gøy når man hadde kort skjørt og det var små dyr som krøp overalt. Men det var koselig. Grønt gress, store trær og sol er vakkert. Dassene var ekle og manglet ofte dopapir. Dusjene var fucked, vannet var brennende varmt eller isende kaldt. Men det var fantastisk. Hele festivalen var fantastisk.

Så var det jo konserter da. Jeg var ikke på så mange konserter jeg hadde tenkt til og jeg gikk glipp av flere jeg hadde veldig lyst til å se. Konserter jeg så og likte var Slipknot (det var kjempe bra), The Killers,  Franz Ferdinand, The Ting Tings, Fujiya & Myagi, Danger og Yuksek. Konserter jeg hadde lyst til å se men gikk glipp av var Disturbed, The Prodigy og Casiokids. Ellers var det konserter jeg ikke ble på, men bare dro en liten tur innom. Programmet inneholdt ikke så mye jeg likte, og jeg håper på flere bra band til neste år.

Reiseturen hjemover tok ca. 26 timer. Det var taxi, tog, venting på flyplassen i over 12 timer, fly og bilkjøring. Det var ufattelig kjedelig, men vi fikk tatt igjen en uke med lite søvn.