Arkivert under: Real life
Jeg har nå lagt ut to innlegg med til sammen 15 bilder fra turen min til Hove. Bilder sier mer enn ord, men jeg vil skrive en liten (edit: Okei, den ble kanskje litt lang) oppsummering fra festivalen. Fra bildene kan dere allerede se at jeg møtte en skummel fyr med hjemmelagd maske og andre rare mennesker. Jeg fikk ikke tatt bilde av mange raringer, men det var mye man ikke fikk gjort. Det tar man vel bare til neste år. For jeg skal tilbake til neste år! Dette var min første ordentlige festival opplevelse, og det blir nok ikke den siste.
Jeg dro nedover med to andre. Rareguttevennen og Lainen. Nede var også en hel gjeng fra nabobyen. Vi har gått på samme videregående skole alle sammen, og jeg var russ med noen av de, så alle kjente hverandre. Når det ble øl tid slo vi oss ned med dem. Der var det allsang, joiking, latter, øl og forsøpling. Det var søringer som kom innom og lo av samer, rare navn og dialekter. Man fikk nye venner og tok tusenvis av bilder. Campen deres ble på slutten av uken døpt Camp Søppel, fordi noen tømte all søppel utover og det så helt jævlig ut der. På HOVEFESTIVALEN 09 – BILDER er det et bilde hvor man kan se en liten del av det.
Reisen nedover besto av bilkjøring, fly, tog, buss, mer tog og mer bilkjøring. Hele greia tok ca. 14 timer. Det var slitsomt, men deilig å komme frem. Hele uken var vi sykt heldige med været! Vi gikk i korte skjørt, shorts og kjoler hver dag. I Finnmark er vi vant til 15-17 grader på sommeren. Vi er heldige om vi kan bruke kjole i det hele tatt. Der nede var det ikke mulig å ikke vise bar hud. Hvit som jeg er, ble jeg solbrent på skuldrene på første dagen, selv med veldig høy solkrem faktor. Jeg fikk faktisk litt skille der hvor festivalarmbåndet er og føler meg nå veldig brun, selv om jeg fortsatt er veldig hvit i forhold til alle andre.
Mye av tiden der nede gikk til venting. Man sto opp, ventet i dokø, ventet i dusjkø, ventet på å kjøpe mat, ventet på at konsertene skulle begynne, ventet på at ladestasjonene skulle bli ferdig og ventet i kø for å overføre penger til cashless kortet. Det var også mye sitting på gress. Noe som ikke var så gøy når man hadde kort skjørt og det var små dyr som krøp overalt. Men det var koselig. Grønt gress, store trær og sol er vakkert. Dassene var ekle og manglet ofte dopapir. Dusjene var fucked, vannet var brennende varmt eller isende kaldt. Men det var fantastisk. Hele festivalen var fantastisk.
Så var det jo konserter da. Jeg var ikke på så mange konserter jeg hadde tenkt til og jeg gikk glipp av flere jeg hadde veldig lyst til å se. Konserter jeg så og likte var Slipknot (det var kjempe bra), The Killers, Franz Ferdinand, The Ting Tings, Fujiya & Myagi, Danger og Yuksek. Konserter jeg hadde lyst til å se men gikk glipp av var Disturbed, The Prodigy og Casiokids. Ellers var det konserter jeg ikke ble på, men bare dro en liten tur innom. Programmet inneholdt ikke så mye jeg likte, og jeg håper på flere bra band til neste år.
Reiseturen hjemover tok ca. 26 timer. Det var taxi, tog, venting på flyplassen i over 12 timer, fly og bilkjøring. Det var ufattelig kjedelig, men vi fikk tatt igjen en uke med lite søvn.
Arkivert under: Real life
Jeg så plutselig at jeg skrev en blanding mellom dialekt og bokmål på den forrige posten min. En uke uten skriving gjør rare ting med hodet. Men nå skal jeg hive ut flere bilder fra hovefestivalen 09.
(Et utydelig bilde av mennesker. Jeg er den helt til venstre der med øl i handa (Y))
(Siste natta der. Vi tok av med øl og dasspapir på camp søppel.)
(Den rosa blomsten min var grunnlaget for mange koffert-vitser.)
(Jeg med kuleste hatten på ansiktet.)
(Jeg og rareguttevennen spilte poker på flyplassen mens vi ventet.)
(Rareguttevennen sovna av på camp søppel etter en hard natt)
(Lainen og jag koste oss i sola.)
Arkivert under: Real life
I går kom jeg endelig hjem fra Hovefestivalen. Det va fantastisk der, men deilig å komme hjem til ordentlig dass, dusj og mat.
Mens jeg fortsatt befant meg på hove kom jeg over masse rare mennesker. Her er noen bilder.
(Fyr med crazyhair. Jeg elsker crazyhair!)
(To jenter med funnyører)
(Kule folk klar til Slipknot konsert)
(Camp søppel. Det her er bare en liten del av campen. Vi var omringet av søppel.)
(Kar som ikke virka så glad)
(Fyr som sover bak hatt)
(Skummel kar. æ va klar for at han skulle ta frem en øks og kutte oss opp.)
(Tigergutt. Han var litt sjenert, fikk ikke tatt ordentlig bilde av ham.)
Arkivert under: 100% bullshit
Stikker til hove snart!!
Jeg kan ikke beskriver hvor mye jeg gleder meg! Her oppe i Finnmark er det ikke ofte man har mulighet til å se ordentlig bra live musikk, så å dra på en festival på sørlandet blir flott. Flyet går om 12 timer og jeg kommer ikke hjem før lørdag 27. så jeg blir ikke å skrive noe i bloggen før om en uke. Adios!
Arkivert under: Work
Ferdig på medier og kommunikasjon for alltid.
Jeg er veldig glad for at jeg er ferdig. Dette er litt av skolarbeidet mitt fra to år på medier og kommunikasjon.
(Edit: Her var det et bilde jeg nå innser at kanskje ikke egner seg til å ligger på internett.)
(Tre bilder fra en bildeserie som viser en jente som kommer hjem fra fest, svelger noen piller, sniffer litt, spyr og drar ut igjen.)
(Et bilde som skal illustrere svartedøden.)
(Et bilde som skal illustrere sorg.)
(Fem bilder jeg tok for å lære meg mer om studiefotografering og lys.)
Arkivert under: Sweet inspiration
Grønt gress.
Jeg liker sommeren, og noe av det beste med sommeren er at gresset er så grønt. Det er så pent.
(Bildet er tatt av min flinke venninne L-K som står bak bloggen absolutt)
Arkivert under: Real life
Jeg er ikke tynn nok.
Jeg er ikke snill nok.
Jeg er ikke søt nok.
Jeg har ikke store pupper.
Jeg blir for full når jeg drikker.
Jeg er for sjenert.
Jeg smiler ikke nok.
Jeg ler for høyt.
Jeg er for egoistisk.
Jeg åpner meg ikke opp nok.
Jeg er for følsom.
Jeg er så typisk jente.
Jeg er for rar.
Jeg sier så mye merkelig.
Jeg skiller meg for mye ut.
Jeg flørter for lite.
Jeg er for lite utadvent.
Jeg er for lett kledd.
Jeg flørter for mye.
Jeg er luremus.
Jeg er for løs.
Jeg er ikke løs nok.
Jeg er så frekk.
Jeg er så lik alle andre.
… Perfection is overrated
Arkivert under: 100% bullshit
1.
Ballonger.
(Fotograf: meg)
Arkivert under: These are the thoughts
Det har vært en spennende uke. Det har vært nye opplevelser og vennskap som har kommet opp i nye nivåer.
Alle venner er forskjellige. Noen har man det gøy med, noen er man alvorlige med, noen tenker man med, noen drikker man med og noen er man bare med. Jeg har aldri følt at noen av mine vennskap har manglet noe. Alt har vært veldig naturlig. Denne uken fortalte jeg en venninne noe jeg ikke hadde fortalt noen andre. Vi har ikke pratet mye om slikt tidligere. Hun har vært en god venninne en stund nå, men vi har ikke pratet så mye om alvorlige ting. Når jeg fortalte dette til henne, følte jeg at vennskapet gikk opp et nivå. Fra at vi bare vare gode venner, til at jeg kunne fortelle henne litt mer. Jeg har aldri tidligere følt at det var noe jeg ikke kunne fortelle henne, det har bare aldri kommet opp. Nå kom det opp. Derfor er det litt synd at vi ikke kommer til å bo i samme by til høsten. Det blir nok interessant å se hvor mye kontakt vi kommer til å ha.
Jeg har en veldig god kompis. Vi har vært veldig gode venner i mange år. Det har aldri manglet noe i vennskapet, selv om ikke vi har pratet så mye om seriøse ting. Etter nyttår endret dette seg, sakte med sikkert har vi åpnet oss opp for hverandre. I går nådde vennskapet et helt nytt nivå. Vi pratet mye om ting vi aldri har pratet om tidligere. Jeg fikk vite noe om han jeg ikke visste tidligere. Det var et stort sjokk å få vite det om han. Han fikk også vite noe om meg som jeg ikke har sakt rett ut tidligere.
Venner er veldig fint å ha. Jeg mener at det er enklere å komme seg gjennom ting hvis man kan prate om dem. Derfor mener jeg at det er viktig å ha en venn man kan prate med. Vennene mine er veldig viktige for meg. Selv om ikke alle er venner for livet. Noen trenger man der og da, så glir man fra hverandre. Mens andre er venner man holder kontakten med når man flytter bort. Selv om jeg ikke fortsatt er venner med noen av mine tidligere gode venner, er jeg veldig glad for at det en gang i tiden var et fint vennskap der.
Arkivert under: Real life
Jeg er stor og voksen, jeg holder nemlig på å lære meg å kjøre bil. For et par dager siden var jeg ute å kjørte for andre gangen i mitt liv. Første gangen lærte jeg meg å starte bilen (noe jeg klarte utmerket), stoppe bilen (bortsett fra litt humping gikk det veldig fint), svinge (jeg kræsjet ikke en eneste gang) og å parkere. Første ganget jeg kjørte var jeg kjempe flink. Hvis vi ser bort fra at jeg hylte da jeg kom opp i 30 km/t. Andre gangen jeg kjørte øvde jeg meg på det jeg lærte første gangen, og jeg skulle gire opp til andre gir. Det var skummelt. Jeg prøvde det flere ganger, og hver gang endte det med at jeg måtte starte bilen på nytt. Jeg liker ikke giring, det er unødvendig og vanskelig. Det va også skummelt å kjøre forbi en liten gutt på sykkel. Jeg var hele tiden redd for at jeg ikke hadde riktig plassering på veien, jeg glemte blinkelysene og jeg så meg aldri i speilene. Nå skal jeg en tur innom teoritentamen.no og teste ut teorikunnskapene mine. Jeg satser på at jeg klarer det uten feil *krysse fingrene*
Arkivert under: These are the thoughts
Tenk deg at to personer er i et forhold. Der bor sammen, er forlovet og har ingen barn sammen. Dette er alt du vet om forholdet når du forelsker deg i den ene personen i forholdet, endten det er mannen eller damen. Denne personen levner da den andre for deg.
- Er det din feil at forholdet mellom disse to ble ødelagt? Har du egentlig gjort noe galt? Jeg snakker ikke om fysisk utroskap. Hvis det er sex innblandet, mener jeg “den andre damen/mannen” har gjort noe galt. Men nå er det altså snakk om en forelskelse uten sex. Det er kanskje galt å prøve seg på en som er i et så seriøst forhold, men er det verdt å miste sjansen på ekte kjærlighet bare fordi den andre personen er i et forhold?
Hvis man er “den andre mannen/damen” som kommer mellom paret, vil man sannsynligvis mene at man ikke har gjort noe galt.
Hvis man er den som går fra den ene kjæresten til den andre, vil man sannsynligvis mene at man ikke har gjort noe galt.
Hvis man er den som blir dumpet for en annen, vil man sannsynligvis hate “den andre mannen/damen” og ex’n.
Er det noen av disse som tar rett eller feil?
Eller er det et spørsmål uten noen form for riktig svar?
Kommer riktig svar ann på enkeltpersonen som er i den situasjonen?
Dette er noe jeg lurer på. Det finnes veldig mange forskjellige meninger om dette, og alle mener selvsakt at de har rett.
Det eneste jeg lever etter, er at det finnes flere sider av samme sak. Så jeg prøver å ikke dømme noen før jeg har hørt på alle sidene. Jeg prøver å være flink på den måten, men hvis man er i selve situasjonen er det ikke alltid man tenker like rasjonelt.
Arkivert under: TV
Nå er jeg like kul som alle andre. Jeg har nemlig sett twilight.
Lenge hadde jeg store planer om å unngå denne filmen så godt som mulig. Jeg tenkte ikke på muligheten å se den. Jeg var mot den. Litt fordi den er så populær, og jeg er for kul til å like noe som er populært blandt fjortiss jentene. Litt fordi jeg regnet med at den var dårlig., og litt fordi jeg ikke synes Robert Pattinson er så kjekk.
Det gikk litt tid og twilight styret gikk over, jeg hørte ikke noe mer til det hvertfall. Ikke før en venninne ville se den i går, og jeg ikke nektet. Hvorfor ikke? tenkte jeg. Det kan umulig skade å bare ta en titt.
Jeg ble ikke forelsket i Edward, slik alle andre jenter ser ut til å bli. Jeg vet ikke om det er fordi jeg virkelig ikke synes han er så kjekk og fantastisk, eller fordi alle liker ham og jeg ikke kan være som alle andre. Jeg synes scenene mellom Bella og Edward var rare og jeg likte dem ikke. De er kanskje gode skuespillere, slikt kan jeg ikke avgjøre. Scenene skal kanskje være slik, det vet jeg ingenting om. Det jeg vet og kan avgjøre er at jeg ikke likte det. For min del var de scenene med hele vampyr familien de beste. Jeg falt for dem, og spesielt Jasper Hale, jeg synes han var den søteste.
Jeg vil ikke anbefale filmen til noen, fordi jeg synes ikke filmen var så bra som alle skal ha den til å være. Kanskje det er fordi jeg ikke liker kjærlighets filmer, kanskje det er fordi jeg fortsatt har noe mot filmen. Jeg synes filmen manglet noe. Noe som kunne gjøre filmen kjempe bra. Jeg vet ikke hva det skal være, men jeg følte at jeg trengte mer av noe. Kanskje fordi jeg var mye mer interessert i Cullen familien enn Bella. Hun var veldig søt og jeg likte henne, men ærlig talt, hun var da ikke så interessant.
Jeg planlegger å se film 2. Litt fordi jeg vil se mer av Cullen familien og litt fordi filmen var helt grei å se på.
Så nå er jeg like kul som alle andre, bortsett fra hele den “forelska i Edward” greia.
Arkivert under: 100% bullshit
Jeg har nesten 700 inspirasjons bilder på min private datamaskin, min kjære Per Arne. På skole pc’n har jeg nærmere 100. Jeg har nesten 80 inspirasjons linker på Per Arne og enda flere på skole pc’n.
Jeg har en vegg fylt med bilder av halvnakne damer, fantastiske annonser, hjerter, klær, bilder av venner, utklipp fra nemi og bilder jeg har skrevet ut.
Jeg har en hybel fylt med bamser, kinderegg figurer, rosa engle vinger, rare smykker overalt og massevis av bøker, cder og dvder.
Jeg er omringet av inspirasjon. Overalt hvor jeg ser, er det noe som kan inspirere meg.
Allikevel sitter jeg her og prøver å finne et bilde som kan beskrive dette øyeblikket. Det jeg føler nå. Det jeg går gjennom akkurat nå. Jeg prøver å finne noe som kan gi meg tårer i øynene. Noe vakkert. Noe som sier meg noe, uten å åpne munnen. Noe fantastisk. Jeg finner ikke det ene bildet. Den ene fotografen. Jeg finner ikke den inspirasjonen jeg ønsker. Jeg klarer ikke å finne noe, og det plager meg. Jeg trenger noe som kan forklare alt for meg.
(Soundtrack: White lies – to lose my life)
