Jeg har aldri sett på meg selv som en impulsiv person. Hvis jeg skal gjøre noe, krever det planlegging. Mye planlegging. 

Derfor kom det som et lite sjokk på meg i dag da jeg sa ja til å dra på en tur den her helgen. Kuleste Tanten hadde planlagt en Alta (stor by noen timer herfra) tur med Verdens Beste Mamma. Da Verdens Beste Mamma trakk seg ut for å male huset, spurte Kuleste Tante meg. Siden det ikke er skole i morgen og jeg ikke har noen planer denne uken sa jeg gledelig ja. Da var det klart, vi skulle kjøre i dag. Som sakt er jeg ikke mye impulsiv, men plutselig hadde Kuleste Tante fått meg til å si ja til en liten roadtrip noen timer før vi skulle starte. Kuleste Tante ville ha kjæresten med seg, Onkel Svein. Han var ikke klar før i kveld. Vi begynte å tenke på å ta fly, men det ble for mye peng. Vi tenkte på å kjøre med Snilleste Bestemor, men det var det ingen som hadde lyst til. Vi fikk ikke tak i Onkel Sterk, som vi skulle bo hos i Alta, så turen var ikke sikret enda. 

Noen timer gikk før alt fallt på plass. Når Onkel Svein e ferdig med kurset han er på, staret vi. Vi har pratet med Onkel Sterk, og de er klar for oss. Snilleste Bestemor kommer etter oss i morgen og alle drar hjem igjen på søndag. Det blir en helg fylt med maling (Onkel Sterk trenger hjelp), shopping (hvis Snilleste Bestemor er snill og gir meg litt penger), roadtrip og leking med Søteste Guddatter og Søteste Søskenebarn. To timer gjenstår til start og 7-9 timer gjenstår til vi er fremme. En hel helg med masse bøker og uten datan. Det blir herlig.

Jeg er vanligvis ikke en impulsiv person, men i dag var jeg det. Jeg slutter aldri å overraske meg selv.

Jeg har perioder hvor jeg leser veldig mye. Forrige skoleår og sommeren 2008 var en slik periode. Jeg var innom biblioteket flere ganger i måneden hele skoleåret. På sommeren kjøpte jeg altfor mange bøker.

Når jeg begynte på skolen høsten 2008, sluttet jeg å lese. Jeg tok en liten lesepause. Helt til jeg begynte igjen for en måned siden. Nå leser jeg hele tiden. Mens jeg går til skolen, i timene, mellom timene, når jeg går hjem fra skolen, når jeg går andre plasser, når jeg venter, før jeg legger meg. Jeg elsker å lese. Selv om det tar på bankkortet, siden jeg liker å kjøpe bøkene selv. I fjor bodde jeg ikke langt fra biblioteket, jeg kunne stikke innom ofte. Nå bor jeg i andre retning og det er sjeldent jeg er nede i byen (hvor biblioteket er). Da glemmer jeg å levere tilbake bøker, og slikt  blir det bare rot av. Da blir jeg nødt til å kjøpe bøkene, og det er ikke billig i lengden når man fort leser ut en bok på en uke eller to.

Jeg ble nettopp ferdig med “kollektivt selvmord” av Arto Paasilinnas. Fantastisk artig bok jeg leste opp på kort tid. For en uke siden begynte jeg på “blomster og blod” av Anita Amirrezvani. Denne boken elsker jeg. Jeg er veldig glad i bøker som har sin handling i Iran, Afganistan og deromkring. Endten handlingen foregår i 1970 årene eller på 1700-tallet. Nå er jeg snart ferdig med “blomster og blod” og leter etter en bok som ligner. Jeg har også lest Khaled Hosseini sine bøker, som jeg elsket. 

Hvis noen der ute har bok tips, skrik ut. Helst noen som ligner på Anita Amirrezvani og Khaled Hosseini sine bøker, men jeg leser alt annet også. Chick-lit, krim, fantasy – alt.

Russetiden er over. Det er 18. mai og jeg føler russetiden på kroppen. Onsdag 13. mai var vi utenfor skolen. Det var en haug med fulle folk i russebukser. Det regnet kosebamser, folk frøys og vi satt der i mange timer. I 7 tiden åpnet skolen . Vi fikk frokost og folk sovnet av på merkelige plasser. Jeg sovnet først av på gulvet i kantinen, så på et bord i kantinen. Etter frokosten sovnet jeg av på et bord på klasserommet og hele første time sov jeg på stolen ved pulten min.

15. mai var det å hive seg på flaska igjen. Vi havnet på fotballbanen og noen fulle russefolk prøvde seg på fotball. Det tok ikke lang tid før alle var kalde. Når klokken nærmet seg 5 tiden snublet jeg inn døra hjemme. 16. mai var det igjen på flaska. Rareguttevennen hadde fest i hybelen sin, og det tok ikke lang tid før alle ble kasta ut. Da ble vi sittende ute i mange timer, før vi dro på bråkerunden. Alle sto på lastebilen, fløytet, ropte, kastet russekort og drakk i en time. Vi kjørte rundt i hele byen og hadde det kjempe morsomt. Når vi gikk av lastebilen følte jeg alkoholen. Vi kom oss opp på et nach, hvor jeg ble så full at jeg spydde. Det skjer sjeldent, men det skjer. Ikke lenge etter trasket jeg hjemover. Da sovnet jeg av utfor hybelen min, på gresset. Jeg sov i en halvtime før jeg ble funnet og dratt med ned til byen. Vi spiste frokost i rundkjøringa, gikk i tog og spiste is. I tolv tiden gikk jeg hjem. Plutselig ble jeg dårlig. Flere uker med fylla, lite søvn og lite mat kom over meg på en gang. Resten av dagen tilbringte jeg i sofaen min med hodepine. I dag er jeg på skolen og har endelig jeans på meg igjen.

Russetiden er over. Russebuksen er pakket bort. Russelua er full av russeknuter og kjøleskapet mitt er tomt for alkohol. Jeg er sliten og lei. Nå blir det ikke mer fylla før hovefestivalen.

(Soundtrack: The killers – joy ride)

Da jeg har liten skulle jeg bli frisør, som alle andre småjenter. Jeg klipte håret til barbiene mine og drømte om den dagen jeg kunne gjøre det på mennesker. Årene gikk og jeg gikk gjennom mange forskjellige drømmeyrker. Da jeg var i fjortenårsalderen, skulle jeg bli journalist. Da var jeg mer realistisk og brente etter å skrive artikler som en dag skulle stå i tenåringsblad som 4u, [mag] og andre magasiner jeg ikke husker navnene på. Månedene gikk og jeg mistet gnisten. Nå skulle jeg bli psykolog! Jeg skulle gå allmenn fag på videregående og ta det videre derfra.

I tiende klasse, før vi skulle søke på videregående, kom det en film person. Vi skulle lage en kort film med denne film personen. Jeg elsket det. Jeg elsket tanken på å være en regissør eller kameramann. Å ha et sånt ansvar, å kunne lage en ordentlig film. Det var drømmen. Jeg søkte på media og kommunikasjon ved den nærmeste videregående skolen som første valg. Andre valg var studiespesialisering ved den samme skolen. Månedene gikk og jeg tenkte ikke så mye på saken.

Dagen kom med den store nyheten. Jeg kom inn på media og kommunikasjon! Jeg hadde en liten stund på å takke ja, og lagde lister. Ville jeg gå media? Ville jeg bli en film person? Eller ville jeg bli psykolog. Det var fortsatt en stor drøm av meg. Nå måtte jeg bestemme meg, 2 år med media + et år med allmenn, eller tre år med allmenn. Media betydde ingen kjentfolk, bortsett fra en ex av meg, som jeg ikke hadde et godt forhold til. Media betydde journalistikk, design, produksjon, osv. Allmenn betydde kjentfolk og masse allmenn fag. Jeg lagde flere “pro / con” lister. Til slutt satt jeg med svaret. Jeg skulle satse på media. Da kunne jeg gå videre med journalistikk, film eller andre ting. Og hvis jeg bestemte meg for psykologi, kunne jeg bare få studiekompentanse og studere på universitet.

Det første året kom og gikk, jeg ble hektet på design og vurderte en karriere innen reklame. Jeg vurderte masse forskjellige ting. Men når noen spurte hva jeg skulle bli, sa jeg psykolog. Andre året kom og er snart over, jeg sier fortsatt at jeg skal bli psykolog. Min fremtidsplan består av psykologi på universitet. Jeg har googlet det og planlagt hvordan jeg skal gå frem. Det er drømmeyrket mitt. Samtidig som jeg har mer og mer lyst til å bli psykolog, blir jeg mer og mer sliten. Tanken på en måned igjen med media gir meg hodepine. Et helt år med allmenn påbygning gjør meg utmattet. Flere år på universitet gir meg pusteproblemer. Jeg vil, jeg vil, men jeg får ikke til.

Jeg har lært at man aldri skal si at man ikke klarer noe. Positive tanker. We can do it. Samtidig vet jeg at jeg ikke skal presse meg selv. Jeg er ikke så mye fysisk sliten, som psykisk sliten. Når jeg tenker på skole blir jeg sliten. Når jeg tenker på jobb blir jeg enda mer sliten. Når jeg tenker på penger klarer jeg så vidt å røre meg.

(Jeg mistet den røde tråden her en plass, og føler at denne posten mistet sitt poeng. Men nå har jeg skrevet den, og publiserer den selv om den er meningsløs.)

I år er jeg russ. Svartruss 09. 

Russetiden byr på mye rart. Det er litt over en uke siden russetiden begynte og på den lille tiden er det mye som har skjedd. 

Vi hadde russedåp natt til 1.mai. På kvelden gikk en del av russen ned til fjæra, hvor noen grillet. Jeg og noen andre svart russ fisket med godterimakk og tok en russeknute. Senere på kvelden snublet vi bortover til huset vi skulle ha dåpen i. Der var det navn som ble ropt opp, en mann som truet russen med kjetting og politi som måtte signere veldig mange russebukser. Kameraet mitt forsvant og jeg fikk navnet redhead. Når alle (de fleste?) var døpt snublet vi ned til byen. Der prøvde vi å krype en runde i byen, det endte med ti meter kryping, masse blåmerker og mange skitne russebukser (som vi ikke kan vaske – jeij). Noen av oss sprang over øybrua i bare undertøy (det var kaldt, men ga oss en russeknute). Etter det satt vi på reinen og joiket før vi snublet oppover til en privat fest. Der tilbringte vi noen timer og jeg møtte på mange kjentfolk.

Resten av helgen ble tilbringt i en tåke. Jeg husker at en ulovlig privatfest ble oppdaget, det førte til at folk gjemte seg i skap, hoppet ut gjennom vinduer og all alkoholen ble kastet under bordet. Jeg husker at noen kokte russelua mi og vi lekte olsenbanden med rømningsplan og endte opp på kaia. Der satt vi til jeg skulle bak hjørnet å tisse, og med buksa på anklene oppdaget en bil som svingte opp. Jeg prøvde å løpe og dra på meg buksa samtidig, det var ikke lett.

Siden russetiden begynte har jeg kysset flere medruss, en bror til en medruss og en førstiss. Jeg har sluppet en femmer ned i kløfta til en jente, gått med wonderbaum rundt i halsen i tre timer (det var mildt sakt kvalmende), vært 24 timer uten å sove og hatt en hel hubba bubba pakke i munnen i tre kvarter (samtidig som jeg hadde wonderbaum rundt halsen, det ble ikke mindre kvalmende). Dette er få av flere russeknuter jeg har tatt. Det er litt over en uke igjen, og på den tiden har jeg planer om å tilbringe en natt utenfor skolen (om det blir noe soving vet jeg nå ikke helt). Jeg skal leke James Bond en skoledag, haike med skiltet “hjem til deg? og snu til “ikke deg!!!” om noen stopper, si “nei” en hel skoledag og spise frokost i rundkjøringa i byen. Jeg skal gå 48 timer uten å sove og være på skolen hver eneste dag (jeg har faktisk klart meg fint hittil).

Dette fører til at jeg ikke får blogget. Jeg har så vidt vært innom hybelen min den siste uken. I morgen er det ut igjen, på søndag er det forhåpentligvis frokost i rundkjøringa, på onsdag er det tilbringing utenfor skolen en natt og i neste helg er det 16. mai. Dagene mine består av russebukse, solbriller, russeknuter, titalls med hettegensere, rødt hår og mange minner.

Livet er flott.

(Soundtrack: Guru Josh Project - Infinity 2008 )  - årets russelåt.

I dag er dagen. Dagen jeg skal planlegge tur, bestille billetter og svi av ca. 3-4000 kr. Jeg må tenke, planlegge og få vondt i hodet. Men det er alt verdt det. For i dag er dagen hove 09 tur blir betalt. 22. juni skal jeg sitte nede på grønt gress å høre på the ting tings. Dagene som følger skal jeg se Slipknot, the killers, disturbed og mange andre band live. Det blir min første ordentlige festival opplevelse (hvis man ser bort fra skiippagurrafestivalen, og det gjør man jo). Helt siden jeg fant ut at Slipknot skulle til hove 09, bestemte jeg meg at jeg skal ned. Lenge så det dårlig ut. Har jeg nok peng? Er det noen som vil være med meg? På mandag fikk jeg overtalt venninna mi. Min søteste lenelainen. Vi skal sove i telt, se Slipknot og ha verdens beste uke. Kanskje hiver rareguttevennen seg med? Jo fler, jo bedre. I dag er dagen. Dagen billetter blir bestillt.

(soundtrack: Slipknot – (sic))