Hvem er jeg?

Jeg er en femtitalls-frue. Jeg liker å bake, lage mat og holde leiligheten ryddig. Jeg koser meg når jeg kan dekke på matbordet og jeg ble kjempe glad da jeg fikk kjøkkenting i julegave. Jeg liker kjoler og skjørt, og skulle aller helst kledd meg i det oftere. Jeg liker retro, Audrey Hepburn og jeg drømmer om å leve som Betty i Mad Men (uten humøret og problemene).

Jeg er et lite barn. Jeg blir oppspilt av animasjonsfilmer og gjemmer meg under dynen når hvalen kommer i Oppdrag Nemo. Jeg har to bamser i sengen hver natt, liker overraskelsene i kinderegg og du finner dyrefigurer overalt i leiligheten min. Jeg har også et fargerikt penal med dyrefigurer på.

Jeg er en tyve år gammel jente. Jeg tar meg gjerne en øl med venner, jeg har et hat/elsk forhold til tequila og jeg er avhengig av facebook. Jeg smugtitter på søppel tv ala jersey shore (?), leser blogger og blogger selv. Jeg har smartphonen min med overalt, snuser og går med converse.

Jeg er en student. Jeg prøver å sitte på skolen hver dag å lese. Jeg sjekker fronter, går gjennom tidsplanen min i hodet og jeg leker selvsikker. Jeg lurer meg selv til å tro at jeg ikke er redd når jeg går inn i et nytt klasserom. Jeg sier til meg selv at dette tørr jeg! Jeg manner meg opp til å jobbe med markedsplan i gruppe med fire andre de neste månedene.

Jeg er en overvektig person i kroppen til en normal vektig person. Jeg drikker to kaffe til frokost, spiser salat til lunsj og føler meg flink. Jeg spiser to pizza stykker til middag, potetgull på kvelden og føler at jeg feiler. Det er en evig ond sirkel med -/+ 20 kilo annenhvert år.

-

Noen ganger er det vanskelig å balansere alle personlighetstrekkene mine. I bokhyllen min står klassikere ved siden av chic-lit. Der er det “seriøs” pynt ved siden av en ku. På kjøkkenet har jeg et skap til svart og et til alle verdens farger. Jeg klær meg tøft og har en blomstrete sekk på ryggen. Det er vanskelig, men det er meg. Det er en del av sjarmen. Du vet aldri hvem av meg du får.

Tid for liste!

Jeg har vært veldig negativ når jeg har skrevet om 2011, nå skal jeg ta frem det positive! (og litt av det negative)

1. Hva gjorde du i 2011 som du aldri har gjort før?
Jeg flyttet til Tromsø og startet det første semesteret mitt på universitetet.

2. Holdt du nyttårsforsettene dine. Og vil du lage nye?
Jeg hadde vel ikke noen nyttårsforsetter, det har jeg vel egentlig aldri hatt. Ikke sånn seriøst.

3. Ble noen som står deg nær mor eller far?
Nei, men to venninner ble gravid og i slutten av januar/begynnelsen av februar kommer det en liten gutt og en liten jente.

4. Døde noen som sto deg nær?
Ja, bestevenninna mi.

5. Hvilke land har du besøkt det siste året?
Har bare vært i norge dette året.

6. Hva ønsker du deg neste år som du har savnet?
Venner? Nei, det var et tragisk svar. Jeg skal være positiv. Jeg skulle gjerne hatt en hund og jeg vil bruke mer tid på kjøkkenet.

7. Hvilke datoer i 2011 vil du aldri glemme, og hvorfor?
16. november.

8. Hva er det største du har oppnådd i år?
Jeg er blitt mer voksen på flere områder.

9. Hva var din største nedtur?
Å feile semesteret.

10. Har du vært syk eller skadet?
Nei, ikke egentlig. Bare allergi.

11. Hva var ditt beste kjøp?
Den nye datamaskinen min ♥

12. Hvem fortjener din hyllest for oppførselen sin?
Kjæresten. Han har vært den beste støtten jeg kunne ønsket meg. Jeg kan ikke tenke meg hvor jeg hadde vært i dag uten han.

13. Hvem sin oppførsel gjorde deg nedstemt/lei deg?
Kan ikke komme på noe.

14. Hva gikk mesteparten av pengene dine til?
Mat og godteri…

15. Hva gjorde deg veldig veldig veldig oppspilt og glad?
Nille, Kjæresten, Tromsø og fine venner.

16. Hvilken sang vil alltid minne deg om 2011?
Åh, det er nok mange. Kaizers Orchestras Violeta Violeta volum 1, hele cden.

17. Sammenlignet med denne tiden i fjor, er du …
a. Gladere eller mer nedstemt?
Gladere. For et år siden var problemet at jeg ikke hadde jobb, nå er jeg i limbo – jeg vet ingenting og skjønner ingenting.

b. Tynnere eller tykkere?
Muligens litt tynnere.

c. Rikere eller fattigere?
Rikere. Lønnen min desember 2010 var på litt over tusen kroner…

18. Hva skulle du ønske du gjorde enda mer av?
Jeg skulle ønske jeg hadde flere venner på middagsbesøk, bakte mer godsaker og tilbragte mer kjæreste tid med kjæresten.

19. Hva skulle du ønske du gjorde mindre av?
Jeg er fæl på å utsette ting. Men hvis dette med skole ordner seg, skal jeg bli flinkere. Jeg må bli flinkere.

20. Hvordan vil du tilbringe julen? (hvordan har jeg tilbragt julen, altså)
Hjemme med familien.

21. Ble du forelsket?
Nei, men jeg sluttet heller ikke å være forelsket.

22. Hvor mange one-night stands hadde du?
Ingen.

23. Hva var ditt favorittprogram på TV?
Ingen nevnt, ingen glemt.

24. Hater du noen nå som du ikke hatet på denne tiden i fjor?
Jeg hater ikke.

25. Hvilken bok er den beste du har lest i år?
The hobbit og The shining.

26. Hva var årets beste musikalske oppdagelse?
Iron Maiden i Oslo.

27. Hva ønsket du deg – og fikk?
Muligheten til å flytte ut av finnmark + jobb.

28. Hva ønsket du deg – og ikke fikk?
Et spennende semester på universitetet.

29. Hva var årets beste film?
Happy feet 2! (regner jeg med, men jeg har ikke egentlig sett den enda)

30. Hva gjorde du på bursdagen din?
Det husker jeg faktisk ikke. Tror jeg var en tur hos mamma og avsluttet dagen med kjæresten.

31. Hvilken enkeltting/-person har gjort året mye mer tilfredsstillende?
Kjæresten.

32. Hvordan vil du beskrive klesstilen din?
Normal og litt rar.

33. Hva har holdt deg i mental balanse?
Tørr jeg å svare kjæresten enda en gang? Jeg føler det blir litt for mushy. Jeg kan også si seriene mine, farmville og fine tanker.

34. Hvilken kjendis likte du best?
Jeg er ikke egentlig en kjendis-person.

35. Hva i politikken har opprørt deg mest?
Åh, så mye.

36. Hvem savner du?
Bestevenninna mi og alle andre vennene mine. Den ene fordi jeg ikke kan prate med henne, de andre fordi de er for langt unna.

37. Hvem var den beste nye personen som kom inn i livet ditt?
Det kom ingen nye personer inn i livet mitt.

38. Fortell en viktig livsvisdom du har lært i år?
Murphy’s law….

39. En sangtekst som oppsummerer året.
Neeeh.

 

Når jeg blir stor skal jeg bli…

Planen om å bli psykolog blir ikke en realitet med det første. Planen om å bli lærer er kastet bort. Nå har jeg en ny plan. Jeg skal åpne min egen butikk.

Det eneste jeg vet om å starte opp noe eget er at det er vanskelig. Det tar dobbelt så lang tid som man først tror og det er dobbelt så dyrt. Jeg kommer til å hate meg selv for at jeg valgte dette, men jeg tror jeg kan klare det. Første steget jeg skal ta er å gå et halvt år skole. I morgen velger jeg hvilke fag jeg skal ta, og hvis det blir en mulighet velger jeg markedsføring, finansregnskap og business english. Tre fag som skal føre meg et hakk videre mot selvstendighet og livet som gründer.

Kjenner jeg meg selv riktig er det en stor sjanse for at jeg dropper denne planen og finner noe nytt. Jeg er flink til å starte på ting og deretter avslutte før jeg blir ferdig. Jeg blir fort lei og jeg gir opp når ting blir vanskelig. På den ene siden har jeg mange halvferdige prosjekter og planer bak meg, samtidig bruker jeg ikke tid på noe som ikke er noe for meg. Jeg var slik med gutter før jeg møtte kjæresten. Etter to-tre måneder var jeg lei. Det snudde seg da jeg møtte kjæresten. Endelig fant jeg noen jeg var ment å være med. Kanskje er det slik med skole og arbeidsliv også. Jeg må prøve og feile før jeg finner det riktige. Gunnar Tjomlid sa det så fint på facebook

“I ethvert liv bør det være viktigere å begynne med ting enn å slutte. Jeg håper å begynne med mange nye ting i 2012. Man lever bare en gang. #nyttårsforsett”

2011, året som kom og gikk

Det er vel nå man skal se tilbake på det som var. Året som gikk. Vanligvis gjør jeg alltid dette muntlig i juletider. Jeg og venninnen min så på det som var og vi tenkte over hva som kom. Dette skulle være det store året. Det året jeg flyttet til Bergen med kjæresten og startet et nytt liv. Ting gikk ikke som planlagt.

Jeg startet året med å være gravid. Etter dager med intens tenking og lange samtaler med kjæresten landet jeg på valget om å ta abort. I dag, nesten et år senere, angrer jeg ikke. Det var tungt, men jeg tok det valget jeg tok.

Jeg startet også året med å være arbeidsledig. Noe jeg var fra jeg sluttet på videregående juni 2010, til april 2011. Det var en veldig tung tid. Det å få avslag på alt man søker på er veldig demotiverende. Mot slutten var jeg overbevist om at jeg ikke var bra nok for noe, en tanke som hang igjen fra barndommen.

På sommeren fikk jeg beskjed om at min store drøm om å bli psykolog ikke kom til å bli oppfylt ennå. Jeg kom ikke inn på psykologi studiet. Det var tungt å slå seg til ro med det. For å gå det året etter måtte jeg ta opp fag på videregående. Dette kom ikke på tale fordi jeg da måtte blitt i hjembyen. Jeg skulle bort og endte dermed på restetorget. Der fant jeg det jeg trodde var perfekt – lektorutdanning! Jeg skulle bli lærer.

I august flyttet jeg altså til Tromsø for å bli lærer. Jeg og kjæresten fant en leilighet og slo oss ned. De første månedene på skolen var forvirrende og vanskelige, men jeg tenkte hele tiden at det kom til å bli bedre! Det ble ikke bedre.

November 2011 var det verste måneden i livet mitt. 16. november tok bestevenninnen min livet sitt. 25. november hadde jeg og mamma den største krangelen vi noen gang har hatt. 28. november fikk jeg beskjed at jeg ikke hadde bestått to av de fire obligatoriske innleveringene jeg hadde.

24. desember fikk jeg vite at jeg ikke besto den eneste eksamen jeg gikk ta.

-

Det positive:

Oslo tur med kjæresten, shopping, piercing og bare kos.

Artige tequila opplevelser.

Latter og kaffe med Lene på universitetet.

Månedene på nille som overbeviste meg om at jeg vil åpne min egen butikk.

Veldig mange gode bøker som The Hobbit, The Color Purple , The Shining og mange fler.

Ny pc etter fire år med den gamle og ny telefon etter to år med hand-me-downs fra venner og familie.

Julen 2011. Jeg var hos mamma i en og en halv uke uten problemer. Ingen krangling, ingen angst. Det var den beste tiden jeg har hatt hos mamma på veldig mange år.

Et års jubileum med kjæresten.

Flyttet til en ny by med kjæresten og alt det koselige det innebærte.

-

Jeg gleder meg til å se hva 2012 kommer med. Det kan ikke være verre enn 2011.

Jeg har en plan

Jeg har alltid en plan. En plan om hva jeg skal gjøre for å bli tynnere.

Det har egentlig ikke noe å si hva jeg veier. Jeg hadde den samme følelsen når jeg veide 55, som når jeg veide 75. Jeg skal bli tynnere. Når jeg var noenogfemti var målet å komme under 55. Hadde jeg kommet under 55, hadde nok målet blitt 50. Jeg kan ikke huske en eneste dag jeg var fornøyd med vekten min. Er jeg syk? Er dette dagens samfunn? Er det slik alle jenter har det? Jeg vet ikke. Men jeg har en plan.

Planen kan være å kutte ut noe fra livet mitt. Jeg har prøvd å slutte med brus, slutte med sjokolade, slutte med potetgull. Det har vart så lenge som en måned, og noen ganger i to timer. Jeg har prøvd å spise sjeldnere, noe som alltid er en dårlig plan. Jeg elsker mat, jeg elsker å spise og i de sekundene/minuttene jeg spiser har jeg det bra. Det er min trøst og min glede. Jeg kommer ikke til å spise sjeldnere.

Nå har jeg en ny plan. Det er det mamma gjorde for å gå ned over ti kilo i vekt. Jeg skal ikke spise sjeldnere, heller oftere, men mindre. Jeg har prøvd dette i så mye som to dager nå, og det går bra. Hittil. Problemet er bare å holde meg til noe. Jeg er veldig dårlig på å gjennomføre ting. Når jeg blir lei, eller ting blir vanskelig gir jeg opp. Det er min løsning på det meste i livet. Jeg gir opp. Men nå har jeg en plan. Jeg skal spise halvparten av det jeg vanligvis spiser, men ikke spise sjeldnere.

Det som fungerer for meg er egentlig å bare leve. Jeg gikk ned 20 kilo på et år, men det var ikke fordi jeg bevisst slanket meg. Jeg var fattig og spiste ikke middag på et år. Det fungerer som faen. Problemet er bare at jeg følte meg like fæl og feit når jeg var noenogfemti kilo.

…

Jeg vil være glad. Jeg vet at jeg har vært det tidligere, jeg har bare problemer med å huske det. Jeg vet at jeg har vært en annen person. En som ikke finner alt irriterende. En som ikke føler skam over livet sitt. En som hadde venner og som lo. Jeg vet at jeg har vært henne. Jeg vil bli slik igjen. Det er bare ikke så enkelt. Akkurat nå er ingenting enkelt. Jeg sliter med å le. Jeg sliter med å være en kjæreste. Ikke fordi jeg vil ut av forholdet, jeg er bare ikke god nok. Jeg er ikke god nok til noe.

Dette med skolen bryter meg ned. Jeg var for dum/lat til å klare det første semesteret. Nå sliter jeg med å finne ut hva jeg skal studere til våren. Jeg får velge tre enkeltemner på 10 studiepoeng hver. Jeg kan såvidt jeg vet, velge og vrake i emner. Problemet er bare at alt virker så vanskelig. Jeg trodde jeg gjorde et safe valg da jeg tok lærerutdanning med fordypning i engelsk. Det må jeg vel være god på, tenkte jeg. Men nei… Nå er jeg livredd for å gjøre samme feilen igjen. Jeg tror ikke jeg makter å sitte igjen med stryk i to av tre fag en gang til.

Den første måneden på skolen tenkte jeg at det ble bedre. Jeg kom til å bli kjent med noen. Jeg kom til å få venner. Jeg var på skolen flere ganger i uken og jeg hadde hodet over vannet. Jeg overlevde. Men da venninnen min forsvant ned i depresjonen sin, forsvant jeg inn i meg selv. Jeg hadde to personer på universitetet. Venninnen min og kjæresten. Kjæresten sluttet og venninnen min forsvant. Jeg satt igjen med ingen. Ingen personer til å støtte meg på, ingen motivasjon til å lese seks timer om dagen. Jeg ramlet av og klarte ikke å jobbe meg opp igjen. Til våren skal jeg tilbake til skolen, også denne gangen uten noen. Venninnen min er død og kjæresten skal gå nettstudie. Jeg er helt alene og det dreper meg sakte men sikkert innenfra.

Hverdagen min, desember 2011

Står opp mellom elleve og tolv.

♥ Åpning av sjokoladekalender

♥ Pepsi max og gjende sjokolade kjeks.

♥ Skruf xtra stark portion

♥ Dead like me (tvserie)

♥ Wordfeud (spillpåtelefonen)

♥ Åpne chrome: Facebook, Tvtorrents, Mail, Finn Eiendom. Close and repeat x100

Legger meg i tolv tiden.

♥ Barnepiken (bok)

Sovner i to tiden.

♥ Drømmer som plager meg. Ikke fordi drømmene er noe særlig oppsiktsvekkende, men fordi det er de drømmene jeg ville fortalt henne. Hun som ikke lenger er her. Når jeg møtte henne på skolen eller når vi pratet sammen på facebook. Det var alltid henne.

Something to do

Jeg stjal denne fra noen, men siden ingen leser bloggen min er det ikke vits å linke noen steder.

jeg er ekstremt whiny for tiden. Livet mitt er et lass med dritt og hver gang jeg snur meg er det noen som kommer og hiver mer på dynga. Dagens lille høydepunkt? Jeg har lest til eksamen i et uke sammen med snille kjæresten som har hjulpet meg. I dag var eksamen, og hvilken overraskelse ventet meg? Ingenting av det jeg hadde lest på var relevant.

jeg liker sjokolade og cola. Og horn fra eurospar uten pålegg på. Og kjæresten. Og adventskalender (jeg har to i år, fnis).

jeg spiser bare dritt. Noe punktet over kan bekrefte. Men til tross for min kjærlighet for sjokolade og horn har jeg faktisk en middags periode akkurat nå. Det som får min mage til å rumle er brunsaus og tyttebær! (pluss noe kjøtt da. pølser, kjøttboller, kjøttkaker, whatever. så lenge jeg får brunsaus og tyttebær er jeg en glad liten sak.)

jeg sier ja til en flybillett til Italia. Jeg luftet ideen til kjæresten. Selge alt vi eier og bare stikke av. Jeg tror vi lett kunne kommet opp i en 20-30 000 kroner hvis vi faktisk solgte alt. Utrulig nok likte han ikke ideen.

jeg sier nei til skole. Jeg liker å gå på skole. Heller det enn å jobbe any day. Problemet er at jeg ikke liker å faile, og det ser stygt ut for dette semesteret. Jeg aner virkelig ikke hva jeg gjør hvis jeg failer en av de to eksamene jeg får ta i år. Kanskje jeg kidnapper kjæresten med til Italia.

jeg er flink til å syte. Men også til å le, tilgi, være positiv, være søt, spise altfor mye.. Jeg er flink til mer enn jeg ikke er flink til. Eller noe sånt.

jeg irriterer meg over mennesker. Virkelig. Hater alt og alle. Mennesker på gata er det verste. Og i butikken! Nei, det verste er mennesker som står i veien.

jeg leser fine bøker. Akkurat ferdig med “the other hand” av chris cleave, en fantastisk bok! Så jeg er i perioden mellom bøker.

jeg er finest når jeg er på mitt gladeste.

jeg ler av kjæresten.

jeg har aldri vært på teater eller på museum uten at det var påtvunget av skolen.

jeg er glad for at jeg kom meg ut av finnmark.

jeg trives ikke alene.

jeg er dårlig til å tape. Og til å vinne. Jeg er en typisk dårlig taper/dårlig vinner. Kjæresten hater meg litt på grunn av det, tror jeg.

jeg er redd for å faile semesteret. Da tror jeg min karriere som lærer er over før den startet. Noe sier meg at det ikke er dette jeg skal gjøre med livet mitt.

jeg elsker mat!

jeg setter pris på …

jeg tror på at det blir verre før det blir bedre. Problemet er bare at jeg er redd for hva som skjer hvis det blir verre.

Beklager på forhånd, dette er et syte innlegg

For to uker siden fikk jeg en telefon som startet de to verste ukene i hele mitt liv. 

♦ En av de nærmeste venninnene mine tok sitt eget liv. Klemming, trøstende ord, begravelse, kaffe og kake, minnestund. Jeg var på det gamle rommet hennes hos moren og gråt. Jeg var på begravelsen, tenkte over at hun lå i kisten, og gråt. Jeg tenkte over at dette blir den første julen uten henne, og gråt. Jeg var inne på rommet hvor hun trakk sin siste pust, men jeg gråt faktisk ikke. Det hele var for uvirkelig til å trenge gjennom.

♦ Jeg kranglet med moren min og ble veldig såret over ting hun sa til meg. Hun brukte mine døde venninne til å gi meg dårlig samvittighet og kalte meg barnslig og utakknemlig uten grunnlag. Det var et ekstra lass med dritt på den allerede store drittklumpen som var livet mitt.

♦ Jeg fikk beskjed om at jeg ikke besto min ene pedagogikk innlevering og må skrive den om til mandag.

♦ Jeg fikk beskjed om at jeg ikke besto en av engelsk innleveringene mine og blir derfor ikke å ta den eksamen i år. (altså blir det bare to eksamener denne gangen, men fire til våren. Hvis jeg har forstått det idiotiske skolesystemet riktig. Glemte jeg å nevne at vi var ca. 30 av 70 som ikke besto?)

♦ Om to dager har jeg eksamen, men når jeg leser notatene mine tenker jeg over at det var hun som introduserte meg for å bruke farger, jeg leser det hun har skriblet i sidemargen når vi har vært på biblioteket, jeg tenker på alt jeg vil si til henne. Konsentrasjonen min eksisterer ikke.

Livet er en vits. En eneste stor jævla spøk.

Et brev 2

Jeg hører folk snakke om en begravelse som skal være på fredag. Din begravelse. Jeg har pakket begravelses klærne klart. Spørsmål om jeg vil holde tale, kjøpe krans, hjelpe til.

Jeg hører folk snakke om en begravelse som skal være på fredag. Din begravelse. Men det registreres ikke i hodet mitt at det er du som skal begraves. At du ikke lever.

Jeg skal egentlig lese til eksamen. Jeg skal egentlig finne ut hvor åsgårdveien er, slik at jeg kan følge deg til eksamen på fredag. Jeg skal egentlig bli her.

Men jeg spiller heller sims. Jeg utsetter alle tanker om eksamen og jeg er på tur hjem til mamma. Hjem til mamma for å begrave deg.

Et brev

Jeg tenker på deg hele tiden. Jeg ser på bilder av deg, oss og alt vi har opplevd og det slår meg hvor levende du er. Du hadde alltid et smil og en morsom kommentar når vi møttes. Du virket så glad, så lykkelig. Men det vet vi at ikke var sant. Jeg visste det, du visste det, de nærmeste vennene dine visste det. Og nå vet alle det.

Jeg tenker på det vi har gjort sammen. Alle kaffekoppene vi har drukket, alle sigarettene vi har røkt, alt det godteriet vi har spist og all den latteren vi har sluppet løs. Jeg husker den gangen vi lagde hatt av aluminiumsfolie fordi vi var redd for at aliens hørte tankene våres. Jeg husker steinen som lignet på en bil. Eldretrim, pokal, neglelakk . Alle de gangene jeg skreiv blogginnlegg mens du malte. Alle samtalene vi hadde om kjærlighet, død, savn, sorg, livet, utroskap og alt det dramatiske som skjedde oss. De samtalene satt jeg alltid pris på. Jeg kunne fortelle deg om mitt forhold til familien min, jeg fortalte deg detaljer fra livet som trofast kjæreste, jeg fortalte deg om hva mine drømmer var. Og du fortalte det samme til meg.

Du fortalte meg også hvor vanskelig du hadde det. Og jeg prøvde å hjelpe deg. Jeg lyttet alltid, hjalp deg å finne ut av ting. Jeg gjorde alt du ba meg om. Nå skulle jeg ønske jeg gjorde mer. Mer enn du ba om. Samtidig kjenner jeg deg, og jeg vet at du var en privat person. Var. Det er rart å si. Jeg vet at du var som meg på den måten, du ville ikke ha spørsmål om hvordan du har det. Du ville fortelle av deg selv, og det gjorde du. Det er jeg glad for. Jeg er glad for at jeg kunne være der de siste årene av ditt liv. Jeg er så takknemlig for at du ville ha meg som venn. Du spøkte ofte med at du var heldig som fikk være vennen min, siden jeg er så kresen. Sannheten er at jeg var like heldig, om ikke mer heldig, som fikk være i nærheten av din varme, din glede, din sorg, ditt liv.

Jeg var på skolen i dag. På seminar. Når det var over ville jeg sende sms til deg, slik jeg ofte gjorde. Jeg ville fortelle deg hvor ensom jeg var på klasserommet. Jeg ville møte deg for å ta en kaffe og en røyk, for å glemme alt det vanskelige i livet. Jeg kan aldri mer gjøre det.

Jeg bærer ikke nag over det du gjorde. Jeg synes ikke du er egoistisk. Jeg pratet med moren din i dag, og da lurte jeg i et øyeblikk hvordan du kunne gjøre noe sånt mot henne. Du som vet bedre enn noen annen hva slikt gjør mot de nærmeste. Men jeg vet at bak smilet ditt var en sorg, en ensomhet, et savn du ikke kunne slippe. Det var et tomrom i deg du ikke kunne fylle. Jeg bærer ikke nag, det synes jeg det er viktig at du vet.

Du var en god venn. Er en god venn. Jeg kommer alltid til å huske deg med glede. For jeg gråter ikke over å ha mistet deg, jeg smiler fordi jeg kjente deg. Fordi du anså meg som en du kunne betro deg til.

Kvelden før det skjedde spurte du meg om jeg kunne følge deg til eksamen 25. november. Nå skal jeg istedenfor følge deg til graven 25. november. Det er ikke virkelig. Det er ikke mulig. Jeg savner deg.

Ja, sånn liste ting

Hva spiste du til frokost?

En kopp kaffe. Jeg spiser ikke frokost, bare lunch.

Hva har fått deg til å le i dag?

Radioresepsjonen. Jeg hørte, som vanlig, på podcast til og fra skolen. Vanligvis ler jeg inni meg, men i dag klarte jeg ikke å unngå å fnise inn mot vinduet.

Hvordan ser resten av dagen ut?

Det er ikke mange timene igjen av dagen, men jeg har tenkt til å se en eller to episoder av Desperate Housewives, jeg skal prate med kjæresten, lese et kapittel i Lord of the Rings og kanskje skrive noen ord på engelsk oppgaven min.

Og på lørdag?

I morgen blir det en rolig kveld inne med kjæresten. Vi skal se skumle filmer, kose oss under pledd og spise masse masse godterier!

Og på søndag?

På søndag kommer det besøk, så da blir jeg vel å slite meg ut med å vaske rundt hele leiligheta. Kan ikke vise hvor skittent det er til familie.

Hva er det morsomste som har hendt denne uka?

Det har i bunn og grunn vært en ganske rolig uke… Jeg trenger flere venner.

Og det kjipeste?

Jeg har ingen penger.

Hva drikker du i helga?

Denne helga? Brus. Fylle-helger? Øl.

Beste tips mot bakrus?

En god venn og dårlig hukommelse.

Den lille drømmen, den store drømmen og veien jeg nå tar

Kjæresten begynte å studere pedagogikk ved universitetet i august. Nå vurderer han å slutte og heller studere 3D design og animasjon ved noroff. Han legger fra seg et studie han oppdaget at var kjedelig og følger en drøm. Det fikk meg til å tenke på mitt valg.

Jeg har prøvd meg i arbeidslivet flere ganger, jeg har prøvd meg på “the real world”. Jeg ender alltid opp med å være demotivert og sliten. Jeg har alltid trivdes mye bedre på skolen. Det å lære nye ting har alltid vært spennende. Det var det som fikk meg til å tenke på å bli lærer. Det nest beste etter å lære noe selv må jo være å lære bort! Det har alltid vært i bakhodet mitt, alltid en mulighet. Først når jeg så at lektorutdanning i språk og samfunnsfag lå på resteplassen bestemte jeg meg. Jeg skal bli videregående lærer i engelsk og norsk.

Drømmen har i mange år vært å bli psykolog. Da karakterene ikke holdt la jeg fra meg den drømmen. Det ligger bare ikke i kortene mine akkurat nå. Kanskje er det noe jeg kan revurdere i fremtiden. Akkurat nå er jeg på vei til å bli lærer. Faktisk er jeg ferdig utdannet etter fem år på skole.

Den store drømmen, derimot, har faktisk vært å jobbe i butikk. Å eie og styre min helt egne lille butikk fylt av de rareste tingene. Små nips og one of a kind rariteter. Det er drømmen. Problemet er at veien dit er lang og tung. Jeg kan ingenting om å styre en butikk. Jeg kan ingenting om økonomi. Jeg kan egentlig ingenting. Jeg er en liten drittunge. Men hvis jeg en gang i livet skal følge drømmen min, slik kjæresten nå skal gjøre, så blir det å åpne en egen butikk.

Hvor er jeg? Hvem er jeg?

De siste månedene av livet mitt, de siste ukene spesielt, har jeg prøvd å finne ut hvor jeg passer inn.

Jeg er en sjenert person og jeg er redd det meste i livet. Jeg svarer ikke på e-post, jeg er ikke pålogget på facebook chatten, jeg kommenterer aldri på blogger lenger. Jeg har prøvd meg på vennegjenger, diverse forum og blogging. Det ender alltid med at jeg ikke passer inn. Det er ingenting for meg der. Jeg føler meg bare ensom.

Jeg er tilbake på bloggen for å dele disse tankene. For hvor ellers skal jeg skrive det? Jeg har en indre trang til å dele alt med andre mennesker. Jeg har prøvd på å skrive dagbok flere ganger, men jeg gir alltid opp. Hva er vitsen når ingen leser det? Eksisterer du hvis ingen vet hva du tenker? Er du verd noe?

Jeg har mange tanker. Noen er skumle, andre er koselige. Det de fleste tankene har til felles er at de er et øyeblikk av meg som forsvinner for alltid. Jeg liker å dele, for da er man ikke alene.

Jeg har noen gode dager. I går var en slik en. En god dag. Jeg hadde faktisk sex. Noe som vanligvis er noe som hører til fortiden. Sex lysten forsvinner med depresjoner sier de. Er jeg deprimert? Jeg har også lest at de minste tingene blir for slitsomme når du er deprimert. Klærne har vært i vaskemaskinen siden søndag. Jeg har brukt opp alle pengene mine på mat. Det er tungt å puste noen ganger. I går var en god dag, dagen i dag er ikke det.

 

Jeg tror bloggen min er død

Bok eller magasin
Bok! På kjøkkenbordet har jeg en stor stabel med forskjellige magasin jeg har kjøpt den siste måneden, jeg tror faktisk det er over 5 forskjellige magasin. Men i bokhylla er det enda større stabler med bøker jeg har kjøpt. Den siste måneden har den vokst med seks bøker.

Kompis eller venninne
Kompiser i flertall og venninne i entall. Jeg trives ikke i jente gjenger. Skal vi være flere enn tre personen sammen må det være flertall av gutter.

Kjole eller bukse
Akkurat nå: bukse. Men jeg kom nylig ut av en skjørt fase.

Løst hår eller i strikk
I strikk når jeg har langt hår (rekker det nesten til skuldrene er det langt), løst når det er kort (altså når det ikke er fysisk mulig å sette det i strikk).

Kaffe eller te
Kaffe! Te smaker rart.

Sminke eller ikke
Maskara, fuktighetskrem og deodorant. Ikke mer, ikke mindre.

Billige eller dyre klær
Billige. Jeg er en av de som spiller på kvantitet over kvalitet. Heller seks par bukser til 2-300 kr per stk, enn to par til 1000 kr pr stk.

Fredag eller lørdag
Fredagskveld. Den følelsen av at du ikke trenger å legge deg tidlig før to dager etter.

Pyntet eller casual
Jeg er en Jeans & Tee jente.

Gulost eller hvitost
Hvitost.

Gå eller kjøre bil
Det kommer an på om jeg må kjøre bilen? I så fall sier jeg gå. Hvis kjæresten kan kjøre sier jeg bil.

Letttbrus eller sukker
Jeg drikker kun to typer brus, cola og pepsi max – så ja, takk begge deler?

Brød eller knekkebrød
Knekkebrød metter ikke. Jeg vil si baguett eller horn.

Nytt eller gammelt
Igjen, det kommer an på. Gamle minner, nye opplevelser.